Guide til god internkontroll etter alkoholloven

Denne guiden hjelper deg med å lage et godt system for internkontrollen. I tillegg presenterer den nye retningslinjer for kommunenes kontroll av systemet.

Guiden er utarbeidet i samarbeid med bransjerepresentanter og gir generell informasjon om internkontroll etter alkoholloven, praktiske råd knyttet til ulike kategorier av salgs- og skjenkesteder, samt maler for beskrivelse av internkontrollsystemet.

Det er bevillingshaveren som har det formelle ansvaret for å utforme et internkontrollsystem, men det vil ofte være daglig leder for salgs- eller skjenkestedet og styrer/stedfortreder som faktisk utarbeider systemet. Guiden er derfor særlig rettet mot disse personene.

Guiden erstatter veilederen Internkontroll etter alkoholloven (IS-1337, 12/2005) som dermed ikke lenger gjelder.

Dette må du vite for å utforme et godt internkontrollsystem

Alkoholloven krever at alle salgs- og skjenkesteder skal ha et internkontrollsystem. I tillegg kan kommunen kreve at internkontrollsystemet skal være på plass før den gir bevilling.

Internkontrollsystemet skal bidra til at stedene driver forsvarlig, det vil si med lav risiko for overtredelser av alkoholloven og skader som følge av alkoholbruk.

Kravene til internkontroll finnes i alkoholloven § 1–9 femte ledd og alkoholforskriften kapittel 8 (lovdata.no), som må sees i sammenheng med kravet om forsvarlighet i alkoholloven § 3–9 og § 4–7. Dette er regler som innehaver av bevillingen (bevillingshaver), daglig leder, styrer og stedfortreder skal kjenne til. Dersom denne guiden følges, vil kravene til internkontroll normalt være oppfylt.

Arbeidet med god internkontroll kan deles i tre deler:

kartlegge utfordringer
utforme forebyggende tiltak og rutiner
følge opp tiltak og rutiner i daglig praksis

1. Kartlegge utfordringer

Et godt internkontrollsystem forutsetter at det er grundig kartlagt hvilke utfordringer stedet har med hensyn til å overholde regelverket, og hvor behovet for tiltak er størst. I denne vurderingen er det nyttig å ta for seg hvert enkelt lovkrav og stille følgende spørsmål:

a) Er det svært sannsynlig at vi ikke oppfyller dette kravet hvis vi ikke iverksetter tiltak?
b) Kan et eventuelt brudd føre til alvorlige konsekvenser?

Dersom svaret på begge spørsmålene er ja, betyr dette at risikoen for og ved brudd må anses som høy.

Myndighetene har allerede vurdert hvilke typer brudd på alkoholloven som normalt anses å ha mest alvorlige konsekvenser. Dette vises blant annet i reglene om tildeling av prikker ved brudd på alkoholregelverket (lovdata). Det antall prikker som et regelbrudd kan føre til, gjenspeiler hvor alvorlig regelbruddet er i såkalte normaltilfeller. Skjenking til mindreårige vil for eksempel føre til åtte prikker, det høyeste antallet prikker som kan gis ved et enkelttilfelle.

Stedet bør også vurdere om det har særlige utfordringer knyttet til de enkelte kravene som gjør at konsekvensene kan bli mer alvorlige enn i normaltilfellene. For eksempel regnes det som mer alvorlig å skjenke en 15-åring enn en 17-åring. Dersom stedet er kjent for å tiltrekke seg svært unge personer, bør dette derfor få ekstra fokus i internkontrollarbeidet.

I tillegg til en sjekk opp mot de konkrete bestemmelsene i alkoholloven og alkoholforskriften, bør stedet også vurdere om det har mer spesielle utfordringer som krever spesielle løsninger for å sikre at det drives på en forsvarlig måte. Hvor stedet er plassert eller hvordan det er bygget og innredet (fysisk utforming) kan for eksempel påvirke gjestenes sikkerhet. Et skjenkested som ligger inntil en elv, har en takterrasse, åpne gallerier eller lignende, bør for eksempel vurdere om det er behov for fysisk sikring eller andre tiltak for å sikre at gjestene er trygge.

2. Utforme forebyggende tiltak og rutiner

For å møte utfordringene som kartleggingen avdekker og forebygge regelbrudd, må stedet utforme passende rutiner og tiltak.

Hvor stor risikoen er, og hvor alvorlig skade som kan oppstå, avgjør hvor omfattende rutinene og tiltakene bør være. For eksempel er det naturlig at en pub med 18-årsgrense har spesielt fokus på rutiner for alderskontroll.

Rutiner kan handle om alt fra arbeidsmetoder, ansvars- og oppgavefordeling, antall ansatte i ulike perioder, rapportering mv. Rutiner for alderskontroll kan for eksempel handle om at stedet krever legitimasjon for alle man tror er under 25 år, at sjekk av legitimasjon foretas både ved inngang og bardisk, retningslinjer for hvordan legitimasjon skal kontrolleres mv.

Rutiner for god kundebehandling og konflikthåndtering er også viktig, bl.a. for å øke forståelsen for stedets plikt til å overholde regelverket. I en slik rutine kan stedet for eksempel ta stilling til hva de ansatte skal si og gjøre i ulike situasjoner, når og hvordan de skal be om assistanse fra overordnede, vakter eller mer erfarne ansatte, og om det skal føres logg over hendelsen slik at stedet kan vurdere om rutinene er gode nok mv.

Tiltak kan for eksempel være særskilt opplæring, endre fysisk utforming av stedet, vakthold og plassering av vakter, egendefinerte aldersgrenser, begrenset skjenking av sterkere drikker, skilting, mv. Tiltak for å forbedre alderskontroll kan for eksempel være å sikre god belysning der legitimasjonen vanligvis kontrolleres, sikre at ansatte har opplæring i å vurdere falsk legitimasjon, skilt med informasjon om at bruk av falsk legitimasjon vil bli anmeldt mv.

3. Følge opp stedets tiltak og rutiner i daglig praksis

Det er ikke nok at stedet har utformet et internkontrollsystem, det må også brukes i det daglige arbeidet. Det innebærer at de ansatte får opplæring i de delene av systemet som er relevante for oppgavene deres og at stedet har en strategi for å følge opp og forbedre rutiner og tiltak som ikke virker.

Stedet bør for eksempel:

1. Ha en plan for opplæring av de ansatte. I planen bør det tas stilling til hvem som skal ha ansvar for opplæring av ulike grupper ansatte, hva opplæringen skal inneholde, når opplæringen skal være gjennomført, hvordan gjennomført opplæring skal dokumenteres, mv.

Et viktig mål for opplæringen bør være å gi hver og en av de ansatte kjennskap til de delene av regelverket og internkontrollsystemet som er knyttet til hans eller hennes ansvar og oppgaver.

Stedet bør vurdere å kreve at ansatte deltar i opplæringsprogrammer knyttet til alkoholloven, som Helsedirektoratets e-læringskurs for ansatte på skjenkesteder, deltakelse på Ansvarlig Vertskap-kurs mv.

For å sikre at de ansatte kjenner til og følger rutinene i det daglige, kan man gjerne sette opp oppslag om rutiner på personalrom, bak bar o.l., samt legge ved relevante rutiner som en del av arbeidsavtalen.

2. Fordele ansvar for oppgaver i internkontrollsystemet, for eksempel for:

styrer, stedfortreder, daglig leder
ansatte med ansvar for skjenking av alkohol
vakter
andre ansatte

3. Ha en plan for hvordan internkontrollsystemet skal følges opp i praksis, for eksempel:

Rutiner for tilbakemelding om uønskede hendelser, vanskelige situasjoner som oppstår, feil som har skjedd og rutiner som ikke virker etter sin hensikt
En plan for gjennomgang av internkontrollsystemet, for eksempel som et fast punkt på personalmøter. Spørsmålet kan også tas opp i medarbeidersamtaler, uformelle samtaler med de ansatte, vakt/loggbok mv. I tillegg bør stedets ledelse vurdere å ha rutiner for å være til stede og observere i eventuelle risikoperioder.

Slik kontrollerer kommunen at kravene til internkontroll er oppfylt

Det er kommunene som har ansvar for å føre kontroll med kontrollere at kommunale bevillingshavere overholder følger alkoholloven. Ved brudd kan kommunen kreve endringer eller tildele prikker som kan føre til inndratt bevilling (lovdata.no). Mangler ved bevillingshavers internkontroll skal føre til tildeling av to prikker. Det kan også få betydning ved en vurdering av om bevillingen utøves på en forsvarlig måte.

Kommunens kontroll bør i første rekke ha fokus på:

1. Om stedet har utformet et internkontrollsystem tilpasset egne utfordringer.
I praksis bør en slik kontroll kun undersøke om stedet har beskrivelser av de tre hovedelementene i systemet: kartlegging av utfordringer, forebyggende rutiner/tiltak og plan for oppfølging i praksis. Kravet vil i utgangspunktet være oppfylt dersom virksomheten kan vise frem utfylte maler fra denne guiden, men det kan også oppfylles på andre måter. Les mer om dokumentasjonskravet under «Slik skal internkontrollsystemet dokumenteres?» nedenfor.

Kontrollen innebærer ikke en vurdering av kvaliteten på internkontrollsystemet, med mindre innholdet i systemet fremstår som åpenbart mangelfullt.

2. Om systemet brukes i den daglige praksis

Om de ansatte er gitt opplæring i relevant regelverk og stedets egne rutiner/tiltak
Om de ansatte følger de nedfelte rutinene
Om virksomheten har rutiner/tiltak for å rette opp feil og mangler i internkontrollen

I praksis bør en slik kontroll rette seg mot de ansatte og ansvarlige på stedet, for eksempel ved at kontrolløren stiller spørsmål om opplæring, rutiner og oppfølging, som kan sammenlignes med beskrivelsen i internkontrollsystemet. For eksempel kan kontrolløren spørre de ansatte hvilken opplæring de har mottatt. Kontrolløren kan også spørre relevante ansatte (bartendere/servitører, vakter og kassapersonell) om hvilke rutiner stedet har for alderskontroll, eller hva de skal gjøre dersom de observerer en åpenbart påvirket person. Dersom de ansatte ikke kjenner viktige rutiner knyttet til deres egne arbeidsoppgaver, vil dette normalt vurderes som en mangel ved internkontrollsystemet. Direktoratet anbefaler at denne kontrollen gjøres i mindre travle perioder, slik at de ansatte får mulighet til å svare ordentlig.

I enkelte tilfeller kan kontrollen innebære å observere hva som skjer på stedet. For eksempel kan det bety at det er en feil ved praktiseringen av systemet hvis kontrolløren ser at de ansatte, i strid med stedets egne rutiner for alderskontroll, ikke ber om legitimasjon.

Slik skal internkontrollen dokumenteres: maler/sjekklister

Det finnes to maler for å beskrive internkontrollsystemet, en for skjenkesteder og en for salgssteder. Malene er kun ment som et hjelpemiddel, og det er ingen plikt til å bruke dem. Stedet kan med andre ord lage sitt eget internkontrollsystem, så lenge kravene til innhold er oppfylt.

Malene er utformet i Word, slik at de kan endres eller brukes som et utgangspunkt for stedets egen versjon. Internkontrollsystemet kan gjerne bestå av flere dokumenter, for eksempel vedlegg til deler av beskrivelsen, ansattlister med informasjon om opplæring og ansvar, oversikt over ansvarsfordeling mv.

Mal: internkontroll for skjenkesteder (DOCX)

Mal: internkontroll for salgssteder (DOCX)

Selv om stedet har stor frihet til å utforme internkontrollsystemet etter eget behov, er det krav om at det må finnes en samlet beskrivelse slik at det er mulig for kommunen å gi konkret veiledning og utføre kontroll. Dette innebærer f.eks. at systemet kan være nettbasert og lagres elektronisk eller være en del av et mer helhetlig internkontrollsystem mv. Det avgjørende er at beskrivelsen av systemet er praktisk plassert for å brukes i det daglige arbeidet og at den kan vises frem ved kontroll.

Her kan du få veiledning om god internkontroll

I henhold til alkoholforskriften § 9–2 har kommunen ansvar for å gi bevillingshaver, styrer og stedfortreder råd og veiledning, slik at de kan utøve alkoholserveringen på en forsvarlig måte. Veiledning om internkontroll er en del av dette og stedene kan selv be om å få slik veiledning.

Helsedirektoratet anbefaler også at kommunen avtaler tid for gjennomgang av stedenes internkontrollsystem. Dette kan for eksempel være naturlig en tid etter oppstart, hvis salgs- og skjenkekontrollen har avdekket mangler ved systemet eller hvis gjentatte eller alvorlige overtredelser kan tyde på svikt i systemet.

Praktiske råd knyttet til ulike kategorier salgs- og skjenkesteder

Hvilke utfordringer et salgs- eller skjenkested vil ha, vil i stor grad avhenge av hvilken type sted det dreier seg om. En typisk bar vil vanligvis ha andre utfordringer knyttet til overholdelse av alkoholregelverket enn en vanlig restaurant eller eldrehjem. En dagligvarebutikk vil ha andre utfordringer enn et hotell. I det følgende har vi derfor samlet eksempler på typiske utfordringer knyttet til ulike kategorier av salgs- og skjenkesteder, samt rutiner og tiltak som erfaringsmessig kan være effektive for å møte disse.

Innenfor hver kategori vil det selvsagt også ha betydning hvilken størrelse stedet har, samt beliggenhet, klientell, fysiske omgivelser, fysisk utforming mv.

Virksomheter med en kombinasjon av ulike konsepter (for eksempel restaurant/bar), vil kunne ha nytte av å se på flere kategorier.

De viktigste punktene i en god internkontroll er å beskrive gode rutiner for å forebygge og hindre salg og skjenking til mindreårige og åpenbart påvirkede personer. Eksemplene vil derfor gjenspeile dette. De øvrige krav vil fremkomme i sjekklistene, i tillegg til elementer man bør ha tenkt gjennom.

Praktiske råd: restauranter og kaféer

Typisk for skjenkesteder i denne kategorien er at det er bordservering, at det ikke er inngangskontroll, at mindreårige har adgang, samt at de er åpne på dag- og kveldstid, men sjelden natt.

Hvordan forebygge skjenking til mindreårige?

Vurdering av alder og legitimasjon kan være vanskelig. Videre kan det være en utfordring å holde oversikt over hvem som faktisk drikker ved aldersblandede bord og om mindreårige får tilgang til alkohol via andre gjester. Det kan være utfordrende å foreta alderskontroll dersom store, aldersblandede grupper/gjenger ankommer samtidig. Steder som har aldersgrense fra et gitt tidspunkt, kan oppleve at mindreårige som har kommet tidligere blir sittende igjen i lokalet.

Eksempler på rutiner og tiltak:

Be om legitimasjon for alle som ser yngre ut enn 25 år.
Erfarne ansatte er alltid til stede, også på dagtid.
Ved tvil eller manglende legitimasjon skal vi nekte skjenking.
Instruks om at ansatte skal ta seg tid til å foreta nødvendige vurderinger, også i hektiske perioder.
Ansatte skal alltid spørre hvem som skal drikke alkohol ved aldersblandede bord. Kun gi vin/ølglass til de som er gamle nok.
Bruke jevnlige vakt- eller rydderunder for å ha oversikt over hva som skjer i lokalet.
Dele informasjon om risikoatferd med andre ansatte, slik at de også kan følge med.
Undersøke legitimasjon i god belysning. Bildelikhet og opplysninger sjekkes. Stille kontrollspørsmål. Kun godta godkjent legitimasjon, dvs. bankkort eller pass. Ved tvil, be om å få se flere legitimasjonskort e.l.
Anmelde bruk av falsk legitimasjon og informere om dette på skilt/nettsider mv.
Servitører/baransatte skal gjennomgå opplæring i vurdering av legitimasjon, for eksempel som del av Helsedirektoratets e-læringskurs for ansatte i skjenkebransjen.

Hvordan forebygge skjenking til åpenbart påvirkede personer?

Det kan være vanskelig å vurdere om en person er eller kan bli åpenbart påvirket av rusmidler. Det kan også være utfordrende å holde oversikt over alle gjesters grad av påvirkning. Ved servering av flasker til bordet, drikkepakker, forhåndskjøpte bonger o.l. kan det være vanskelig å forutse om gjestene vil bli åpenbart påvirket, samt vanskelig å nekte gjesten alkohol som det allerede er betalt for. I rolige perioder med lite bemanning kan det oppstå utfordringer dersom det plutselig ankommer en stor gruppe.

Eksempler på rutiner og tiltak:

Inngangskontroll i risikoperioder.
Bruke jevnlige vakt- eller rydderunder til å skaffe oversikt over hva som skjer i lokalet.
Dele informasjon om risikoatferd med andre ansatte, slik at de også kan følge med.
Begrense antall enheter eller alkoholmengden i drikkepakker, vinmenyer o.l..
Begrense utvalget av sterkere drikker.
Anbefale svakere alkoholalternativer.
Ikke servere shots og brennevin i hektiske perioder, for eksempel etter midnatt.
Ved tvil om gjesten kan bli åpenbart påvirket, tilby et (gratis) alkoholfritt alternativ.
Sikre at gjestene har god tilgang til gratis vann. Alltid servere vann sammen med vin.
Opplæring i å vurdere gjestenes påvirkningsgrad, blant annet gjennom Helsedirektoratets e-læringskurs for ansatte i skjenkebransjen.
Ved tvil om gjesten er åpenbart påvirket, start en samtale for å få bedre grunnlag.
Opplæring i konflikthåndtering til alle ansatte som har kontakt med gjestene.
Informere om stedets rutiner og policy på nettsider, skilting og annet materiell
Bruke materiell utarbeidet av Helsedirektoratet og/eller kommunen som viser hvilke krav som følger av regelverket.
Rutiner for konflikthåndtering, for eksempel ved nekting av servering:
- det informeres om stedets lovregulerte plikter ved avvisning eller bortvisning av gjester
- gjester behandles på vennlig måte
- be om assistanse fra ansvarlige venner i følget
- ved konflikt eller fare for konflikt, skal overordnede, vakter eller mer erfarne ansatte tilkalles
Styrke bemanning ved større arrangementer i by/lokalsamfunn, sesonger med økt press m.v.

Andre utfordringer

Ved forhåndsbestilte selskaper, som firmafester, bursdagsselskaper og julebord, kan det være spesielt vanskelig å avvise gjester. Dersom bestillingen også omfatter forhåndsbestilte alkoholenheter pr. person, bonger e.l., kan det være vanskelig å forutse om gjestene vil bli åpenbart påvirket, samt vanskelig å nekte gjesten alkohol som det uansett vil bli fakturert for.

Eksempler på rutiner og tiltak:

Særlige rutiner for bestillinger til større selskap. Gi informasjon om stedets policy og rutiner og at det ikke vil gis adgang til åpenbart påvirkede personer. Utarbeide fast informasjonsskriv som medfølger bestillingsbekreftelse e.l. Begrense antall alkoholenheter/bonger som kan forhåndsbestilles/-betales. Ta forbehold om at servering av alkohol for bonger kan stanses.

Praktiske råd: puber og barer

Typisk for skjenkesteder i denne kategorien er at gjestene får servering ved bardisken og at de er mest besøkt på kveld og natt. Det er nokså vanlig at stedet har satt aldersgrenser for inngang på kveldstid og at det er vakter som foretar inngangskontroll. Lokalene er ofte trange og fulle, og det spilles gjerne høy musikk. Gjestene kommer ofte først og fremst for å drikke alkohol, og mange har allerede drukket på andre skjenkesteder eller vorspiel før de ankommer stedet.

Hvordan forebygge skjenking til mindreårige?

Vurdering av alder og legitimasjon kan være vanskelig. Dersom mindreårige kommer inn i lokalet, kan det være vanskelig å se om mindreårige får tilgang til alkohol via andre gjester.

Eksempler på rutiner og tiltak:

Alderskontroll foretas både ved inngang og i baren.
Be om legitimasjon for alle som ser yngre ut enn 25 år. Ved tvil eller manglende legitimasjon nektes skjenking.
Bruke jevnlige vakt- eller rydderunder til å skaffe oversikt over hva som skjer i lokalet.
Dele informasjon om risikoatferd med andre ansatte, slik at de også kan følge med.
Undersøke legitimasjon i god belysning. Bildelikhet og opplysninger sjekkes. Stille kontrollspørsmål. Kun godta godkjent legitimasjon, dvs. bankkort eller pass. Ved tvil, be om å få se flere legitimasjonskort e.l.
Anmelde bruk av falsk legitimasjon og informere om dette på skilt/nettsider mv.
Kreve at servitører/baransatte skal gjennomgå opplæring i vurdering av legitimasjon, for eksempel som del av Helsedirektoratets e-læringskurs for ansatte i skjenkebransjen.

Hvordan forebygge skjenking til åpenbart påvirkede personer?

Det kan være vanskelig å vurdere om en person er eller kan bli åpenbart påvirket av rusmidler. Det kan også være utfordrende å holde oversikt over alle gjesters grad av påvirkning. Ved servering av flasker til bordet, runder, forhåndskjøpte bonger o.l. kan det være vanskelig å forutse om gjestene vil bli åpenbart påvirket, samt vanskelig å nekte gjesten alkohol som det allerede er betalt for. Høy musikk kan gjøre det vanskelig å kommunisere.

Eksempler på rutiner og tiltak:

Inngangskontroll i risikoperioder.
Bruke jevnlige vakt- eller rydderunder til å skaffe oversikt over hva som skjer i lokalet, toaletter og utenfor inngangen.
Skape mest mulig oversiktlige lokaler ved belysning, plassering av møbler, bardisk, toaletter osv.
Dele informasjon om risikoatferd med andre ansatte, slik at de også kan følge med.
Egne rutiner knyttet til servering av runder
- begrense utvalg, antall enheter eller alkoholmengden, for eksempel at det ikke kan selges shots/brennevin i runder. Ikke tillate mer enn en enhet pr. person
- ikke tillate bestilling av runder i risikoperioder (hver gjest kan kun bestille til seg selv)
- følge spesielt med på bordet/gruppen gjesten kjøper for.
Vakter og bartendere gis opplæring i å vurdere gjestenes påvirkningsgrad, blant annet gjennom Helsedirektoratets e-læringskurs for ansatte i skjenkebransjen.
Ved tvil om gjesten er åpenbart påvirket, start en samtale for å få bedre grunnlag.
- Rutiner for konflikthåndtering, ved nekt av inngang eller servering:
  - det informeres om stedets lovregulerte plikter
  - behandle gjesten på vennlig måte
  - be om assistanse fra ansvarlige venner i følget
  - ved konflikt eller fare for konflikt, skal overordnede, vakter eller mer erfarne ansatte tilkalles
  - allerede betalt: gi pengene tilbake
Tiltak for å holde beruselsesnivået nede:
- lavere musikk
- foreslå alkoholfrie/alkoholsvake alternativer til gjester som nærmer seg åpenbart påvirket
- sikre at gjestene har god tilgang til gratis vann. Alltid servere vann sammen med vin.
- begrense utvalget av sterkere drikker. Velge svakere drikker til tapp og «husets vin» mv.
- ikke servere shots og brennevin i hektiske perioder, for eksempel etter midnatt.
Forbehold retten til å stanse servering av alkohol for bonger.
Informere om stedets rutiner og policy på nettsider, skilting og annet materiell
Bruke materiell utarbeidet av Helsedirektoratet og/eller kommunen som viser hvilke krav som følger av regelverket.
Styrke bemanning ved større arrangementer i by/lokalsamfunn, sesonger med økt press m.v.

Andre utfordringer?

For noen steder er det en utfordring at gjester forsøker å nyte medbrakt alkohol i lokalet. Noen steder har også utfordringer knyttet til bruk og omsetning av andre rusmidler enn alkohol.

Eksempler på rutiner og tiltak:

Sjekke vesker og bager for medbrakt alkohol/rusmidler ved inngang til stedet.
Opplæring i å vurdere påvirkning av andre rusmidler.
Hold oversikt over toalettene. Vakt/rydderunder. Følge med på om flere går på do sammen.
Fysisk utforming av toalettene: inngang synlig for ansatte, stor åpning under dører til avlukker, fjerne glatte flater, m.v.

Praktiske råd: nattklubber/dansesteder

Typisk for skjenkesteder i denne kategorien er at de som regel kun er åpne kveld og natt. Det er ofte større steder, med aldersgrenser for inngang og vakter som foretar inngangskontroll. Lokalene kan være uoversiktlige, med gjester som beveger seg mye og det spilles gjerne høy musikk. Gjestene får normalt servering ved bardisken. Gjestene kommer ofte sent og har ofte drukket på andre skjenkesteder eller vorspiel før de ankommer stedet.

Hvordan forebygge skjenking til mindreårige?

Vurdering av alder og legitimasjon kan være vanskelig. Det kan være vanskelig å oppdage mindreårige som kommer ifølge med mange eldre venner. Dersom mindreårige kommer seg inn i lokalet, kan det være vanskelig å se om de får tilgang til alkohol via andre gjester.

Eksempler på rutiner og tiltak:

Alderskontroll foretas både ved inngang og i baren.
Be om legitimasjon for alle som ser yngre ut enn 25 år. Ved tvil eller manglende legitimasjon nektes skjenking.
Bruke jevnlige vakt- eller rydderunder til å skaffe oversikt over hva som skjer i lokalet.
Undersøke legitimasjon i god belysning. Bildelikhet og opplysninger sjekkes. Stille kontrollspørsmål. Kun godta godkjent legitimasjon, dvs. bankkort eller pass. Ved tvil, be om å få se flere legitimasjonskort e.l.
Anmelde bruk av falsk legitimasjon og informere om dette på skilt/nettsider mv.
Kreve at servitører/baransatte skal gjennomgå opplæring i vurdering av legitimasjon, for eksempel som del av e-læringskurs

Hvordan forebygge skjenking til åpenbart påvirkede personer?

Det kan være vanskelig å vurdere om en person er eller kan bli åpenbart påvirket av rusmidler. Det kan også være utfordrende å holde oversikt over alle gjesters grad av påvirkning, i sær når det er mye bevegelse. Ved servering av runder, forhåndskjøpte bonger o.l. kan det være vanskelig å forutse om gjestene vil bli åpenbart påvirket, samt vanskelig å nekte gjesten alkohol som det allerede er betalt for. Høy musikk kan gjøre det vanskelig å kommunisere.

Eksempler på rutiner og tiltak:

Bruke jevnlige vakt- eller rydderunder til å skaffe oversikt over hva som skjer i lokalet, toaletter og utenfor inngangen. Rydde bort ubevoktede glass. Følge med på dansegulv.
Skape mest mulig oversiktlige lokaler ved belysning, plassering av møbler, bardisk, toaletter, dansegulv osv.
Vakter og bartendere gis opplæring i å vurdere gjestenes påvirkningsgrad, blant annet gjennom Helsedirektoratets e-læringskurs for ansatte i skjenkebransjen.
Ved tvil om gjesten er åpenbart påvirket, start en samtale for å få bedre grunnlag.
Dele informasjon om risikoatferd med andre ansatte, slik at de også kan følge med.
Egne rutiner knyttet til servering av runder:
- begrense utvalg, antall enheter eller alkoholmengden, for eksempel at det ikke kan selges shots/brennevin i runder. Ikke tillate mer enn en enhet pr. person
- ikke tillate bestilling av runder i risikoperioder (hver gjest kan kun bestille til seg selv)
- følge spesielt med på bordet/gruppen gjesten kjøper for
Tiltak for å holde beruselsesnivået nede:
- lavere musikk
- foreslå alkoholfrie/alkoholsvake alternativer til gjester som nærmer seg åpenbart påvirket
- sikre at gjestene har god tilgang til gratis vann. Alltid servere vann sammen med vin
- begrense utvalget av sterkere drikker. Velge svakere drikker til tapp og «husets vin» mv.
- ikke servere shots og brennevin i spesielt hektiske perioder.
Rutiner for konflikthåndtering, ved nekt av inngang eller servering:
- informere om stedets lovregulerte plikter
- behandle gjesten på vennlig måte
- be om assistanse fra ansvarlige venner i følget
- tilkalle overordnede, vakter eller mer erfarne ansatte
- allerede betalt: gi pengene tilbake
Forbehold retten til å stanse servering av alkohol for bonger.
Informere om stedets rutiner og policy på nettsider, skilting og annet materiell
Bruke materiell utarbeidet av Helsedirektoratet og/eller kommunen som viser hvilke krav som følger av regelverket.
Styrke bemanning ved større arrangementer i by/lokalsamfunn, sesonger med økt press m.v.

Andre utfordringer

For noen steder er det en utfordring at gjester forsøker å nyte medbrakt alkohol i lokalet. Noen steder har også utfordringer knyttet til bruk og omsetning av andre rusmidler enn alkohol.

Eksempler på rutiner og tiltak:

Sjekke vesker og bager for medbrakt alkohol/rusmidler ved inngang til stedet.
Opplæring i å vurdere påvirkning av andre rusmidler.
Hold oversikt over toalettene. Vakt/rydderunder. Følge med på om flere går på do sammen.
Fysisk utforming av toalettene: inngang synlig for ansatte, stor åpning under dører til avlukker, fjerne glatte flater, m.v.

Praktiske råd: hoteller og overnattingssteder

Typisk for steder i denne kategorien er at det ofte er en enkelt skjenkebevilling som gjelder for hele overnattingsstedet, slik at drikke kan tas med fra ett skjenkeareal til et annet og at alkohol kan inntas i korridorer o.l. Gjester har ofte tilgang til alkohol fra minibar på rommet. I deler av overnattingsstedet som ikke er tilgjengelig for andre enn overnattingsgjester, er det tillatt å skjenke drikk under 22 volumprosent hele døgnet.

Hvordan forebygge skjenking til mindreårige?

Vurdering av alder og legitimasjon kan være vanskelig. Videre kan det være en utfordring å holde oversikt over om personer over 18/20 år deler alkohol med mindreårige i deler av lokalene med dårlig oversikt.

Eksempler på rutiner og tiltak:

Be om legitimasjon for alle som ser yngre ut enn 25 år.
Servitører og resepsjonister undersøker legitimasjon i god belysning. Bildelikhet og opplysninger sjekkes. Stille kontrollspørsmål. Kun godta godkjent legitimasjon, dvs. bankkort eller pass. Ved tvil, be om å få se flere legitimasjonskort e.l.
Låse minibarer i rom som leies av mindreårige eller aldersblandede grupper.
Bruke jevnlige vakt- eller rydderunder til å skaffe oversikt over hva som skjer i lokalene.
Sette aldersgrense for inngang til bar/nattklubb i risikoperioder.
Servitører og resepsjonister gis opplæring i vurdering av legitimasjon, for eksempel som del av Helsedirektoratets e-læringskurs for ansatte i skjenkebransjen.

Hvordan forebygge skjenking til åpenbart påvirkede personer?

Det kan være vanskelig å vurdere om en person er eller kan bli åpenbart påvirket av rusmidler. Det kan også være utfordrende å holde oversikt over gjestenes grad av påvirkning. Gjester kan vanskelig bortvises fra hele overnattingsstedet. Det kan også oppstå utfordringer knyttet til vorspiel og nachspiel på rommene. Konferanser, firmaseminarer kan gi utfordringer knyttet til forhåndsbestilt alkohol. Overnattende gjester kan returnere fra andre steder i åpenbart/kraftig påvirket tilstand.

Eksempler på rutiner og tiltak:

Bruke jevnlige vakt- eller rydderunder til å skaffe oversikt over hva som skjer i skjenkeområder, lounger og korridorer.
Ansatte gis opplæring i å vurdere gjestenes påvirkningsgrad, blant annet gjennom Helsedirektoratets e-læringskurs for ansatte i skjenkebransjen.
Ved tvil om gjesten er åpenbart påvirket, start en samtale for å få bedre grunnlag.
Dele informasjon om risikoatferd med andre ansatte, slik at de også kan følge med.
Begrense antall enheter eller alkoholmengden i drikkepakker o.l. ved konferanser, seminarer mv.
Begrense utvalget av sterkere drikker, for eksempel ikke ha brennevin i minibarer.
Informere om stedets rutiner og policy på nettsider, skilting og annet materiell, for eksempel i forbindelse med bestilling. Særlig informasjon til utenlandske gjester.
Geleide åpenbart påvirkede gjester til rommet. Ta ansvar for personer som er kraftig påvirket. Ringe politi/ambulanse ved behov.
Ha nattpersonale/nattevakter som er opplært til å ta hånd om påvirkede personer.
Opplæring i konflikthåndtering til alle ansatte som har kontakt med gjestene.
Styrke bemanning ved større arrangementer i by/lokalsamfunn, sesonger med økt press m.v.

Andre utfordringer?

(Gi gjerne innspill til dette punktet)

Eksempler på rutiner og tiltak:

(Gi gjerne innspill til dette punktet)

Praktiske råd: arrangementer og festivaler

Typisk for denne kategorien er at den omfatter kortvarige arrangementer med et spesielt tema eller målgruppe. Mange er åpne for mindreårige. Arrangementene foregår ofte i lokaler som ikke først og fremst er lagd for skjenking, for eksempel i forsamlingshus eller utendørs. Det er ikke uvanlig at det er åpent for store menneskemengder. I pauser i/mellom konserter o.l., kan det være stor pågang og kø for å få kjøpt alkohol. Personellet er ofte ufaglært, gjerne frivillige som er hentet inn for anledningen.

Hvordan forebygge skjenking til mindreårige?

Vurdering av alder kan være vanskelig. For barpersonell uten eller med lite erfaring og i en svært hektisk situasjon kan dette være særlig utfordrende. Det kan være vanskelig å holde oversikt over drikking i lokalet/på området og hvorvidt mindreårige får tilgang til alkohol via andre gjester. Utendørsarrangementer – mulighet for å snike seg inn?

Eksempler på rutiner og tiltak:

Sette aldersgrense for inngang til arrangementet.
Ved arrangement uten aldersgrense – foreta alderskontroll ved inngang og bruke ulike stempel/armbånd for mindreårige. Ha et eget, avgrenset skjenkeområde med aldersgrense for inngang. Kun selge en enhet pr. person, slik at risikoen for deling med mindreårige reduseres.
Arrangere opplæring/kurs for alle ansatte/frivillige – gjennomgang av regelverk, rutiner og vurdering av alder/påvirkning. Krav om å gjennomføre Helsedirektoratets e-læringskurs for ansatte i skjenkebransjen.
Møte med alle ansatte/frivillige i forkant, med gjennomgang av rutiner.
Alle ansatte/frivillige har tilgang til rutiner under arrangementet, gjennom oppslag eller annet materiell.
Sikre at alle skjenkepunkter har en eller flere ansatte med erfaring fra skjenking.
Alderskontroll foretas både ved inngang og i baren.
Be om legitimasjon for alle som ser yngre ut enn 25 år. Ved tvil eller manglende legitimasjon nektes skjenking.
Bruke jevnlige vakt- eller rydderunder til å skaffe oversikt over hva som skjer i lokalet/området.
Dele informasjon om risikoatferd med andre ansatte, slik at de også kan følge med.
Undersøke legitimasjon i god belysning. Bildelikhet og opplysninger sjekkes. Stille kontrollspørsmål. Kun godta godkjent legitimasjon, dvs. bankkort eller pass. Ved tvil, be om å få se flere legitimasjonskort e.l.
Aldersgrense og alderskontroll ved skjenking/inngang til skjenkeområde. Vakter og ryddepersonell har ansvar for å følge med på om mindreårige drikker i lokalet/på området, om gjester er åpenbart påvirket, samt følge opp eller melde i fra til riktig ansvarlig for oppfølging.

Hvordan forebygge skjenking til åpenbart påvirkede personer?

Det kan være vanskelig å vurdere om en person er eller kan bli åpenbart påvirket av rusmidler. For barpersonell uten eller med lite erfaring og i en svært hektisk situasjon kan dette være særlig utfordrende. Det kan også være utfordrende å holde oversikt over alle gjesters grad av påvirkning, samt om de drikker medbrakt. Ved servering av flasker til bordet, runder, forhåndskjøpte bonger o.l. kan det være vanskelig å forutse om gjestene vil bli åpenbart påvirket, samt vanskelig å nekte gjesten alkohol som det allerede er betalt for. Høy musikk kan gjøre det vanskelig å kommunisere.

Eksempler på rutiner og tiltak:

Bruke jevnlige vakt- eller rydderunder til å skaffe oversikt over hva som skjer i lokalet, toaletter og utenfor inngangen.
Skape et mest mulig oversiktlig lokale/område ved belysning, plassering av møbler, gjerder, toaletter osv.
Forenklet utvalg av alkoholholdige drikker. Velge svakere drikker til tapp og vinutvalg.
Begrense utvalget av sterkere drikker. Ikke tilby brennevin.
Sikre at gjestene har god tilgang til gratis vann. Alltid servere vann sammen med vin.
Egne rutiner knyttet til servering av runder:
- begrense utvalg, antall enheter eller alkoholmengden, for eksempel at det ikke kan selges shots/brennevin i runder. Ikke tillate mer enn en enhet pr. person
- følge spesielt med på bordet/gruppen gjesten kjøper for
- ikke tillate bestilling av runder (hver gjest kan kun bestille til seg selv)
Arrangere opplæring/kurs for alle ansatte/frivillige – gjennomgang av regelverk, rutiner og vurdering av alder/påvirkning. Krav om å gjennomføre Helsedirektoratets e-læringskurs for ansatte i skjenkebransjen.
Rutiner for konflikthåndtering, ved nekt av inngang eller servering:
- det informeres om stedets lovregulerte plikter
- ved konflikt eller fare for konflikt, skal utpekt overordnede, vakter eller mer erfaren ansatt tilkalles
Begrense antall drikkebonger som kan kjøpes på forhånd. Forbehold retten til å stanse servering av alkohol for bonger (f.eks. med info om dette på bongen).
Informere om rutiner og policy på nettsider, skilting og annet materiell.
Bruke materiell utarbeidet av Helsedirektoratet og/eller kommunen som viser hvilke krav som følger av regelverket.

Andre utfordringer?

For noen steder er det en utfordring at gjester forsøker å nyte medbrakt alkohol i lokalet/området. Noen har også erfaringsmessig utfordringer knyttet til bruk og omsetning av andre rusmidler enn alkohol.

Eksempler på rutiner og tiltak:

Forbud mot å ta med medbrakt inn i lokalet/området. Sjekke vesker og jakker for medbrakt alkohol/rusmidler ved inngang.
Opplæring i å vurdere påvirkning av andre rusmidler.
Hold oversikt over toalettene. Vakt/rydderunder. Følge med på om flere går på do sammen.
Fysisk utforming av toalettene: inngang synlig for ansatte, stor åpning under dører til avlukker, fjerne glatte flater, m.v.

Praktiske råd: selskapslokaler med skjenkebevilling

Typisk for skjenkesteder i denne kategorien er at de retter seg mot sluttede, private selskaper som brylluper, bursdager, konfirmasjoner, firmafester osv. Det serveres som regel både mat og alkohol. Prisen på arrangementet omfatter ofte et bestemt antall drikkeenheter pr. person og/eller fri bar. Arrangementene er ofte åpne for mindreårige.

Hvordan forebygge skjenking til mindreårige?

Eksempler på rutiner og tiltak:

Be om informasjon på forhånd om antall mindreårige gjester og hvilken bordplassering de har.
Be om legitimasjon for alle som ser yngre ut enn 25 år.
Undersøke legitimasjon i god belysning. Bildelikhet og opplysninger sjekkes. Stille kontrollspørsmål. Kun godta godkjent legitimasjon, dvs. bankkort eller pass. Ved tvil, be om å få se flere legitimasjonskort e.l.
Kreve at servitører/baransatte skal gjennomgå opplæring i vurdering av alder/legitimasjon, for eksempel som del av Helsedirektoratets e-læringskurs for ansatte i skjenkebransjen.
Kun gi vin/ølglass til de som er gamle nok.
Bruke jevnlige vakt- eller rydderunder til å skaffe oversikt over hva som skjer i lokalet.
Dele informasjon om risikoatferd (for eksempel om deling) med andre ansatte, slik at de også kan følge med.

Hvordan forebygge skjenking til åpenbart påvirkede personer?

Det kan være vanskelig å vurdere om en person er eller kan bli åpenbart påvirket av rusmidler. Vanskelig å nekte inngang dersom deltakere i private selskap er åpenbart påvirket ved ankomst. Vanskelig å bortvise gjester. Dersom bestillingen omfatter forhåndsbestilte alkoholenheter pr. person, bonger e.l., kan det være vanskelig å forutse om gjestene vil bli åpenbart påvirket, samt vanskelig å nekte gjesten alkohol som det uansett vil bli fakturert for. Det kan også være en utfordring at gjester forsøker å nyte medbrakt alkohol i lokalet.

Eksempler på rutiner og tiltak:

Informere på forhånd om stedets rutiner og policy på nettsider, skilting og vedlegg til bestillingsbekreftelse o.l. Gi informasjon om at det ikke vil gis adgang til åpenbart påvirkede personer. Fraråde vorspiel.
Begrense antall alkoholenheter/bonger som kan forhåndsbestilles/-betales. Ta forbehold om at servering av alkohol for bonger kan stanses. Anbefale svakere alkoholalternativer.
Bruke jevnlige vakt- eller rydderunder til å skaffe oversikt over hva som skjer i lokalet, toaletter, garderobe og utenfor inngangen.
Dele informasjon om risikoatferd med andre ansatte, slik at de også kan følge med.
Skape mest mulig oversiktlige lokaler ved belysning, plassering av møbler, bardisk, toaletter, garderobe, dansegulv osv.
Tiltak for å holde beruselsesnivået nede:
- sikre at gjestene har god tilgang til gratis vann. Alltid servere vann sammen med vin
- begrense utvalget av sterkere drikker. Velge svakere drikker til tapp og «husets vin» mv. Ikke servere brennevin.
Opplæring i å vurdere gjestenes påvirkningsgrad, blant annet gjennom Helsedirektoratets e-læringskurs for ansatte i skjenkebransjen.
Opplæring i konflikthåndtering til alle ansatte som har kontakt med gjestene.
Rutiner for konflikthåndtering, for eksempel ved nekting av servering:
- det informeres om stedets lovregulerte plikter ved avvisning eller bortvisning av gjester
- gjester behandles på vennlig måte
- be om assistanse fra ansvarlige for selskapet/venner i følget
- ved konflikt eller fare for konflikt, skal overordnede, vakter eller mer erfarne ansatte tilkalles
Bruke materiell utarbeidet av Helsedirektoratet og/eller kommunen som viser hvilke krav som følger av regelverket.

Andre utfordringer?

(Gi gjerne innspill til dette punktet)

Eksempler på rutiner og tiltak:

(Gi gjerne innspill til dette punktet)

Praktiske råd: butikker med salg av øl og annen drikk i gruppe 1

Salgssteder i denne kategorien er typisk dagligvarehandler med salg av både matvarer og alkohol direkte til forbruker. De ansatte er ofte unge og ufaglærte. Internkontrollsystemer er ofte utarbeidet av sentrale ledd i kjeder/franchiser o.l.

Hvordan forebygge salg til mindreårige?

Vurdering av alder og legitimasjon kan være vanskelig. Unge ansatte kan oppleve det som vanskelig å be om legitimasjon fra personer på egen alder eller eldre, samt venner og bekjente.

Eksempler på rutiner og tiltak:

Sikre at rutiner og tiltak er tilpasset salgsstedets særegne utfordringer.
Alderskontroll skal alltid vurderes ved salg av alkohol. Programmere kassene til å gi beskjed om dette når alkohol slås inn på kassen.
Be om legitimasjon for alle som ser yngre ut enn 25 år. Ved tvil eller manglende legitimasjon nektes salg.
Undersøke legitimasjon. Bildelikhet og opplysninger sjekkes. Stille kontrollspørsmål. Kun godta godkjent legitimasjon, dvs. bankkort eller pass. Ved tvil, be om å få se flere legitimasjonskort e.l.
Gi opplæring til kassabetjening i vurdering av alder og legitimasjon.
Informere om stedets rutiner og policy på nettsider, skilting og annet materiell.
Anmelde bruk av falsk legitimasjon og informere om dette på skilt/nettsider mv.
Tilkalle overordnet eller mer erfaren ansatt i situasjoner med tvil eller konflikt.
Ansatte i butikklokalet melder i fra til kassabetjening dersom de observerer mindreårige med alkohol i handlekurv eller at mindreårige får eldre personer til å betale for seg.

Hvordan forebygge salg til åpenbart påvirkede personer?

Det kan være vanskelig å vurdere om en person er åpenbart påvirket av rusmidler. Det kan være utfordrende å nekte salg i situasjoner med mye kø eller hvis det i en rolig periode ankommer en stor gruppe kunder.

Eksempler på rutiner og tiltak:

Opplæring i å vurdere kundenes påvirkningsgrad.
Opplæring i konflikthåndtering til alle ansatte som har kontakt med kunder.
Rutiner for konflikthåndtering, for eksempel ved nekting av salg:
- det informeres om stedets lovregulerte plikter
- kunder behandles på vennlig måte
- tilkalle overordnede, mer erfarne ansatte eller vektere
Ansatte i butikklokalet melder i fra til kassabetjening dersom de observerer åpenbart påvirkede personer som har alkohol i handlekurv.
Informere om stedets rutiner og policy på nettsider, skilting og annet materiell.
Ved tvil om kunden er åpenbart påvirket, start en samtale for å få bedre grunnlag.
Bruke materiell utarbeidet av Helsedirektoratet og/eller kommunen som viser hvilke krav som følger av regelverket.

Andre utfordringer

(Gi gjerne innspill til dette punktet)

Eksempler på rutiner og tiltak:

(Gi gjerne innspill til dette punktet)

Praktiske råd: nettsalgsbutikker med salg av øl og annen drikk i gruppe 1

Salgssteder i denne kategorien er typisk dagligvarehandler som selger både matvarer og alkohol direkte til forbruker via nettbutikk. Utlevering skjer vanligvis ved hjemkjøring eller bruk av hentepunkter i den/de kommunene nettsalgsbevilling er gitt. Utlevering kan utføres av personer som ikke er ansatt i virksomheten.

Hvordan forebygge salg til mindreårige?

Ved bestilling på nett, vil det ikke kunne foretas reell alderskontroll i selve salgssituasjonen. Det kan være utfordrende å nekte utlevering av varer som det allerede er betalt for.

Eksempler på rutiner og tiltak:

Bruke programmering som sikrer at det ikke er mulig å bestille alkohol med kort som tilhører person under 18 år.
Gi opplæring til utleverere om i vurdering av alder og legitimasjon.
Ferdigpakkede poser/pakker med dagligvarer som inneholder alkohol merkes slik at utlevereren kan foreta alderskontroll der det er relevant. Bruke elektroniske hjelpemidler som sikrer at alderskontroll blir foretatt ved utlevering.
Sjekke at bestiller og mottaker er samme person.
Be om legitimasjon for alle som ser yngre ut enn 25 år. Ved tvil eller manglende legitimasjon nektes salg.
Undersøke legitimasjon. Bildelikhet og opplysninger sjekkes. Stille kontrollspørsmål. Kun godta godkjent legitimasjon, dvs. bankkort eller pass. Ved tvil, be om å få se flere legitimasjonskort e.l.
Informere om stedets rutiner og policy på i nettbutikk og ved bestilling av alkohol.
Anmelde bruk av falsk legitimasjon og informere om dette på skilt/nettsider mv.
Mulighet for å kontakte overordnet (evt. politi) i situasjoner med tvil eller konflikt.

Hvordan forebygge salg til åpenbart påvirkede personer?

Det kan være vanskelig å vurdere om en person er åpenbart påvirket av rusmidler. Ved bestilling på nett, vil det ikke kunne foretas vurdering av påvirkning i selve salgssituasjonen, utleveringstidspunktet blir derfor avgjørende. Det kan være utfordrende å nekte utlevering av varer som det allerede er betalt for eller til personer som fremstår som alkoholavhengige. Ved hjemkjøring, vil utlevereren kunne oppleve det utrygt å nekte utlevering til en åpenbart påvirket person eller der mottakeren er sammen med en større gruppe/gjeng.

Eksempler på rutiner og tiltak:

Gi utleverere opplæring i å vurdere kundenes påvirkningsgrad.
Ferdigpakkede poser/pakker med dagligvarer som inneholder alkohol merkes slik at utlevereren kan foreta vurdering av påvirkning der det er relevant. Bruke elektroniske hjelpemidler som sikrer at slik vurdering blir foretatt ved utlevering.
Gi utleverere opplæring i konflikthåndtering.
Rutiner for konflikthåndtering, for eksempel ved nekting av salg:
- det informeres om stedets lovregulerte plikter
- kunder behandles på vennlig måte
Hjemkjøring skal alltid utføres av to personer, evt. at dette gjøres i situasjoner som etter erfaring kan fremstå utrygge.
Kontakte overordnet (evt. politi).
Informere om stedets rutiner og policy på nettsider, skilting og annet materiell.
Ved tvil om kunden er åpenbart påvirket, start en samtale for å få bedre grunnlag.
Bruke materiell utarbeidet av Helsedirektoratet og/eller kommunen som viser hvilke krav som følger av regelverket.